Vinyasa yoga er en annen populær form for moderne yoga. Sammenlignet med hathayoga har vinyasa yoga et høyere tempo og fokuserer mer på det fysiske. Ved vinyasa yoga beveger en seg i takt med pusten, og en tar ikke pause mellom hver stilling. Slik kan denne formen for yoga minne om en slags synkronisert dans.

Ordet «vinyasa» er sanskrit og kan oversettes som «variasjoner», og yogaformen assosieres med en rekke varierte øvelser som gjennomføres i en jevn og kontinuerlig flyt. Bevegelsene mellom hver øvelser legges like mye vekt på som øvelsene i seg selv. Vinyasa yoga kalles derfor av og til for «flow yoga» eller «power yoga». I løpet av en energisk vinyasa-økt skiller kroppen din ut giftstoffer gjennom svetten, samtidig som at du fjerner energiblokkeringer i kroppen gjennom de jevne pusteøvelsene. Etterpå kan du kjenne at stresset forsvinner og du opplever en herlig mental avspenning.

Denne formen for yoga kan gjennomføres av mennesker i alle aldre og former, men den anbefales mest for deg som allerede har blitt introdusert til yoga, gjerne via hathayoga. For en som aldri tidligere har forsøkt seg på yoga kan det være vanskelig å følge resten av gruppen, men som alle andre former for trening gjør øvelse mester.

Opprinnelse

Vinyasa yoga baserer seg på ashtanga yoga, som legger vekt på å oppnå en perfekt justering av kroppslige stillinger og pusteøvelser. Yogaformen oppstod så sent som på 1990-tallet, da en håndfull yoga-mestere som hadde studert under ashtanga-guruen Sri K. Pattabhi Jois tilpasset ashtanga yoga til behovet til vestlige yoga-entusiaster.

Målet med å utvikle denne nye yoga-formen var å bevege seg bort fra den stive sekvensbaserte ashtanga yogaen, som alltid gjør øvelsene i samme rekkefølge. I forhold til ashtanga, gir vinyasa hver lærer fleksibilitet nok til å velge sine egne øvelser, i hvilken som helst rekkefølge. Takket være vinyasa yoga kunne yoga endelig innta treningssentrene, siden man nå så på disse øvelsene som en treningsform.

Øvelser

I vinyasa yoga går du fra en øvelse (asana) til en annen mens du synkroniserer bevegelsene med pusten. Å puste riktig er kritisk for denne formen for yoga, siden innpust og utpust signaliserer når en ny stilling skal inntas. Generelt sett er oppover-orienterte bevegelser assosiert med innpust, mens nedover-orienterte bevegelser gjennomføres på utpust. Vinyasa-øvelser har vist å forbedre utøvers kardiovaskulære funksjoner, styrke muskler og fleksibilitet, samt redusere stress.

Som de aller fleste former for yoga starter også vinyasa med suryanamaskaram («solhilsen»), en rekke oppvarmingsøvelser som forbereder deg på de mer avanserte stillingene. Når du har varmet opp starter den mer energiske yoga-sekvensen, som baserer seg på en rekke forskjellige øvelser som glir over i hverandre uten pause. Yoga-læreren kan velge mellom et utvalg ulike sekvenser, som alle har sine egne fokus og formål. Her er noen av våre mest populære vinyasa-sekvenser:

• Stående vinyasa: Starter en nedover-orientert flyt av energier gjennom midjen og beina.
• Åpne hofter: Letter ryggsmerter, gjør ganglaget smidigere og hjelper deg bli kvitt negative følelser.
• «Fun flow» vinyasa: Energiske «mandala namaskar-øvelser» (sirkulære bevegelser) gjør at du beveger deg rundt matten og vekker hele kroppen til livs.
• «Hands-free flow»: En dynamisk «kriger»-sekvens. Mindre anstrengende enn de andre sekvensene.
• Sittende og gulvbasert vinyasa: En sekvens med fokus på energi i den nedre delen av kroppen.
• «Shake your groove thing flow»: Justerer de tre laverste chakraene (energisentrene). Fokus på bekkenbunnen, hofter og navle. Hjelper deg føle deg mer stabil og selvsikker.
• «Sov godt»: En vinyasa-sekvens som fokuserer på å vri kroppen, åpne hoftene og slippe løs nok «feel-good» flow til å smelte bort dagens stress. Denne sekvensen passer aller best på kveldene.

Kom innom for en gratis prøvetime!