Ashtanga Yoga er en moderne form for yoga som ble utviklet av K. Pattabhi Jois på midten av 1900-tallet. I ashtanga yoga forenes pusten med bevegelse og oppmerksomhet, med mål om å være en rensende øvelse. Når denne yoga-formen utøves kontinuerlig over lengre tid, kommer fysiske og psykiske plager til å lindres mens en blir mer bevisst på seg selv.
Denne formen for yoga er svært bra for å bygge opp kjernemuskulaturen og toning av kroppen. Du beveger deg raskt fra øvelse til øvelse mens du svetter ut giftstoffer. Ashtanga yoga egner seg nok aller best for dem som allerede er introdusert til en form for yoga, men kan praktiseres av alle mennesker uavhengig av form og alder. Har du belastningskader i nakke, skuldre og armer, anbefaler vi at du velger en roligere yoga, som f.eks. hathayoga.
Ashtanga betyr «åtte armer» eller «grener», hvorav stillinger (asanaer) og pusteøvelser (pranayama) kun representerer en fjerdedel.
- Yama («begrensninger«): Den første av de åtte armene handler om en utøvers etiske standarder og integritet, og fokuserer på atferd og hvordan vi oppfører oss. Yama er som den gylne regel: «Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg». Yamas fem punkter er: pasifisme, ærlighet, å ikke stjele, sublimering av seksuell energi og å være gavmild.
- Niyama («observasjoner»): Denne armen har med selvdisiplin og åndelige observasjoner å gjøre, og består av fem punkter: renhet på innsiden og utsiden, tilfredshet, disiplin, åndelige studier og overgivelse.
- Asana («stillinger»): Kroppen er et åndelig tempel, og å ta vare på kroppen er viktig for åndelig vekst. Gjennom å utføre asanaer utvikler vi disiplin og evnen til å fokusere.
- Pranayama («livskraft»). Den fjerde armen består av pusteteknikker for å oppnå kontroll over luftveiene, mens en anerkjenner forbindelsen mellom pusten, sinnet og følelsene.
- Pratyahara («sensorisk transcendens»): Å flytte fokus bort fra den eksterne verden og sansene våre og innover.
- Dharana («konsentrasjon»): Å frigjøre seg fra ytre og indre distraksjoner ved å roe ned tankeprosessen. Dette oppnås ved å fokusere på et enkelt objekt: et energisenter i kroppen, et bilde av en guddom eller en repetitiv lyd.
- Dhyana («meditasjon»): Neste steg etter dharana, når sinnet har roet seg ned og få tanker produseres.
- Samadhi («forent bevissthet»): Den åttende og siste armen, hvor utøveren opplever en overveldende følelse av fred og innsikt.
Opprinnelse
Ashtanga yoga ble utviklet av K. Pattabhi Jois i Mysore, India. Yogaformens røtter er hentet i den eldgamle teksten «Yoga Korunta». I 1964 tilbrakte belgieren André Van Lysebeth to måneder sammen med Jois, hvor han lærte om ashtanga. Etter retur til Belgia utga han boken «J’apprends le Yoga» («Jeg forstår yoga»), hvor han nevnte både navnet og adressen til Jois. Denne hendelsen var startskuddet for at en rekke prominente vestlige personer (deriblant The Beatles, Sting og Madonna) flokket til Mysore for å lære yoga.
Øvelser
Ashtanga yoga er tradisjonelt undervist i en såkalt «Mysore-stil», oppkalt etter byen hvor Jois oppfant praksisen. Denne formen for yoga skiller seg fra de andre i og med at alle elever jobber med sin egen serie, uavhengig av hverandre og læreren. Yogainstruktøren spaserer rundt i rommet og hjelper alle personlig med å finne riktig stilling eller med å puste korrekt. Slik får alle elever en individuell tilrettelegging og en god introduksjon til ashtanga yoga.
Ashtanga yoga har seks sekvenser:
- Primærserien, Yoga Chikitsa (yogaterapi): Avgifter og justerer kroppen.
- Sekundærserien, Nadi Shodana (nerverens): Renser nervene og slipper løs ryggradenergien
- – De resterende A, B, C og D-seriene, Sthira Bhaga (guddommelig nåde): Raffinerer og renser den indre kroppen. Disse siste seriene er avanserte og krever mye trening, ydmykhet og konsentrasjon.
Kom innom for en gratis prøvetime!